UN logos
Havforskning
Havforsker Mari Myksvoll om bord i Statsraad Lehmkuhl. Foto: Arnbjørg Aagesen / Havforskningsinstituttet

Samler inn et hav av data fra jordomseilingen

almost 2 years ago
Skrevet av Anders Jakobsen, Havforskningsinstituttet
Havforskning > Samler inn et hav av data fra jordomseilingen

Samler inn et hav av data fra jordomseilingen

almost 2 years agoHavforskning
Skrevet av Anders Jakobsen, Havforskningsinstituttet
Havforsker Mari Myksvoll om bord i Statsraad Lehmkuhl. Foto: Arnbjørg Aagesen / Havforskningsinstituttet

De første 13 månedene av jordomseilingen samlet «Statsraad Lehmkuhl» inn mer enn 700 000 filer med forskningsdata. Det tilsvarer mer enn 8,6 terabyte.

Da seilskipet «Statsraad Lehmkuhl» i august 2021 la ut fra kai i Arendal og dro ut på jordomseilingen One Ocean, var skipet omgjort til et aldri så lite forskningsfartøy.

I lang tid før seilasen hadde blant annet forskere fra Havforskingsinstituttet (HI) installert alt mulig av forskningsutstyr om bord. Data fra ekkolodd, bølgemålinger, hydrofoner, miljø-DNA-målinger og temperatur er bare noe av det som blir samlet inn under skipets ferd rundt jorden.

Studentene Kjetil Grotle og Erlend Mundal fra UiB gjør klar CTD-en for å ta prøver i Golfstrømmen. Foto: Arnbjørg Aagesen / Havforskningsinstituttet
Studentene Kjetil Grotle og Erlend Mundal fra UiB gjør klar CTD-en for å ta prøver i Golfstrømmen. Foto: Arnbjørg Aagesen / Havforskningsinstituttet

Åtte terabyte

Disse dataene havner til slutt hos Havforskningsinstituttet. Mange av dem til og med i sanntid.

Frem til midten av september 2022 kom det inn 700 000 filer med data. I lagringsplass snakker vi om 8,6 terabyte eller 8600 megabyte.

– Kontinuerlig kommer det inn data fra både meteorologiske og oseanografiske apparater som måler temperatur, salt, vær og vind, sier Sjur Ringheim Lid.

Han er sjef for digital utvikling ved HI, og er en av dem som har ansvar for dataene som kommer inn fra seilasen.

– Hver gang det er mannskapsskifte får vi inn de resterende dataene, sier datasjefen.

Og med det andre mener han blant annet data på akustikk, havforsuring, bølger og miljø-DNA.

Fisking er en del av forskningsprogrammet. Foto: André Marton Pedersen
Fisking er en del av forskningsprogrammet. Foto: André Marton Pedersen

Alt skal gjøres tilgjengelig

HI har en åpen data-politikk. All forskningsdata skal være tilgjengelig for alle.

– Dette er noe vi jobber for å få til og dataene fra One Ocean følger dette åpenhetsprinsippet, sier Lid.

Ved å dele data på tvers av fagfelt og institusjoner, åpnes nye muligheter for forskning. Også om mange, mange år.

– Å dele data burde ligge i ryggmargen til alle forskere og datainnsamlere. Med tanke på hvor dyrt det er å samle inn data, skulle det bare mangle at vi ikke deler dem med andre, sier Lid.

Seilskuten er gjort om til et forskningsfartøy. Illustrasjon: HI
Seilskuten er gjort om til et forskningsfartøy. Illustrasjon: HI

Går automatisk fra skipet

Alle dataene fra jordomseilingen kommer inn i Norsk Marint Datasenter, som er et HI-ledet datasenter.

– Det som er nytt med datainnsamlingen fra One Ocean-seilasen, er at vi for første gang tilbyr et maskin-til-maskin-grensesnitt som brukes av eksterne samarbeidspartnere. Dette er måten vi ønsker å gjøre det på i fremtiden, sier Lid.

Før ble forskningsdata av denne typen sendt via FTP-servere, men nå mottar datasenteret all informasjonen automatisk.

One Ocean logoUN logos

One Ocean Expedition er en jordomseiling av det norske seilskipet Statsraad Lehmkuhl. Vi har som mål å dele kunnskap om havets avgjørende rolle for en bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv.

Nettside av TRY / Netlife