Tonga

Siste nytt

Den 13. juli fikk vi følgende melding fra Statsraad Lehmkuhl:

- Det har lenge vært knyttet spenning til om Statsraad Lehmkuhl skulle få bli det første kommersielle skipet som fikk anløpe Tonga, dette etter de store utfordringene øystaten har måtte håndtere over lengre tid, med både covid, og en veldig krevende situasjon i etterkant av den dramatiske tsunamien som rammet landet 15. januar. Det har blitt utført en fantastisk innsats av veldig mange involverte for å få de nødvendige tillatelser, herunder også solid innsats fra vår gode ambassade i Canberra. Dessverre mangler vi den siste godkjenningen fra myndighetene i Tonga og har av tidsmessige grunner ikke lenger anledning til å vente lenger på havet for å kunne nå tilbake til Suva (Fiji) til planlagt tid. Vi har dermed gjort vendereis og setter nå kursen mot Suva hvor det planlegges viktige arrangement om bord. Vi håper virkelig å kunne komme tilbake til Tonga en gang i fremtiden og benytter også anledning til å gratulere kongen av Tonga med bursdag i dag.

Kongedømme

Tonga er et konstitusjonelt kongedømme i det sørlige tropiske Stillehavet, med en befolkning på noe over 100,000. Det er kjent som den eneste av Stillehavets øystater som aldri ble kolonisert, selv om det var et britisk protektorat til 1970 under en omstridt «vennskapstraktat» med Storbritannia.

Tonga har hatt en ubrutt arverekkefølge av monarker i seks generasjoner,
med dagens kong Tupou VI som den syvende i linjen.

Tonga utgjøres av mer enn 150 øyer, hvorav 36 er bebodde – de strekker seg ut i tre hovedgrupper (Tongatapu, Ha’apai og Vava’u) over en 800km lang linje fra sør mot nord. Det er verd å merke seg at Tonga har et totalt landareal på 747km 2 men en eksklusiv økonomisk (200-mils) sone på 660,000km 2 .

Tonga er sannelig en av verdens “store havstater” med havet som 96% av sitt territorium. Den største øya er Tongatapu i sør; en flat, hevet koralløy med mer enn 70% av landets befolkning, hovedstaden Nuku’alofa og den internasjonale flyplassen.

Tonga er kjent som et aktivt vulkansk område, og i januar 2022 opplevde landet et massivt utbrudd av den undersjøiske vulkanen Hunga Tonga-Hunga Ha’apai 65km nord for hovedstaden. Store deler av øyriket inkludert Tongatapu ble truffet av en tsunami som var forårsaket av utbruddet og dekket av vulkansk aske, noe som skapte ytterligere problemer for en økonomi som allerede var presset av langvarig nedstengning på grunn av Covid-19.

Konger, adelige og vanlige folk

Tongas bosettingshistorie er dokumentert fra omkring 3,000 år siden, da sjøfarende folkeslag ankom fra nord og vest og sammen med liknende bosettinger i Samoa og Fiji utviklet en regional kultur som var grunnlaget for det som senere ble det svært utstrakte polynesiske kulturområdet.

Fra ca. 1100 ledet konger fra Tonga militær og politisk ekspansjon med svære
havgående dobbelskrogs-kanoer over store deler av det sørvestlige Stillehavet, i en tid som ofte refereres til som preget av «det tonganske maritime imperium». På hjemmebane utviklet Tonga-samfunnet seg til å bli bemerkelsesverdig i Stillehavsregionen for sitt sosiale hierarki, der konger, adel og «vanlige» borgere («commoners)» alle har sine arvelige posisjoner i
samfunnet.

Alt land i Tonga er under kontroll av kongen, og adelen har en viss andel av plassene i parlamentet (mens resten allokeres til “commoners” gjennom valg). Vanlige borgere – som er en stor majoritet av befolkningen – tildeles langtids leiekontrakter for land fra de adelige som forvalter land på vegne av kongen. Kjønn går på tvers av alle disse hierarkiene, idet prominente kvinner (oftest eldre søstre) i enhver slektsgruppe, enten den er adelig eller «vanlig», holder spesielle autoritetsposisjoner. For eksempel styrte dronning
Salote kongedømmet fra 1918 til sin død i 1965, og etterlot seg en sterk nasjonal kulturarv.

Utover i det 20. århundre var det storstilt migrasjon fra Tonga til New Zealand og andre land i Stillehavets randsoner.

Øy-økonomi og øy-liv

Kongedømmets økonomi baserer seg på jordbruksprodukter, fiskerier og penger sendt hjem fra det store antall tonganere som lever i utlandet, særlig i New Zealand (men også i USA og Australia). Turisme har vært en voksende økonomisk plattform, men ble satt katastrofalt tilbake under pandemiens nedstengninger og av vulkanutbruddet i 2022.

Av særlig interesse for turistene er de regelmessige migrasjonene av knølhvaler fra antarktiske farvann inn i Tongas nordlige deler, der hvalene føder ungene sine i det klare tropiske havet.

Når det gjelder dagligliv i Tonga, så lever de som ikke er bosatt på det tett befolkede Tongatapu, i landsbyer på andre av kongedømmets øyer, der tilværelsen er dominert av fiske og jordbruk for selvoppholdelse.

Historiefortelling og dans fortsetter å spille viktige roller i Tonga, og blir også undervist i og praktisert på skoler og blant studenter. I det 21. århundre balanserer kongedømmet Tonga og dets folk mellom de gamle retningslinjer i anga fakatonga (den tradisjonelle «Tongan way») og nye innflytelser fra anga fakapalagi (den vestlige væremåte), og mellom de som fortsatt bor i Tonga og den store internasjonale tonganske diaspora.

Normal maksimumstemperatur i juli: 25 ℃
Normal nedbør i juli: 100 mm

Neste havn: Palau
Forrige havn: Fiji