Kadett Sonia Remøy om livet om bord

Det er først når du har vært gjennom noen virkelig tøffe tak at du skjønner hvordan du reagerer når det røyner på, og hvordan du da fungerer, både sammen med andre og i forhold til jobben du skal gjøre.

At kadettene skulle være med over Atlanteren vinterstid, var sånn sett perfekt. Den etappen er tøff nesten uansett vær, og denne gangen blåste det opp til storm. Vinden var oppe i 41 sekundmeter da det sto på som verst, grensen for orkan er 32 sekundmeter.

Skipet og det erfarne mannskapet håndterer en vinterstorm fint, og kadettene har fått en viktig erfaring.

- Akkurat nå er det veldig koselig, forteller kadett Sonia Remøy. Men det er jo de øyeblikkene der det stormer som verst at man lærer utrolig mye da. At man skal ha respekt for både vinden og havet. For det er utrolig sterke krefter der ute.

Privatlivet

Statsraaden er på vei sørvestover mot Rio når vi prater med henne. Sjøen er rolig, temperaturen behagelig, og tykk jakke byttet ut med t-skjorte. Men det er fortsatt nok av utfordringer. Mangelen på privatliv for eksempel.

- Her sover alle 70 i samme rom. Jeg sover i den hengekøyen her borte, midt inne i laget, men heldigvis er det et åpent rom bak da. Man får ikke være mye alene.

Sonia smiler, det handler om innstilling.

- Det er litt som å være på overnatting da, sånn som da man var yngre, og kunne si godnatt til hverandre og vekke hverandre om morgenen.

Sonia tar oss med ned til badet. Trangt hadde det vært hjemme, men med en følelse av luksus nå.

- Vi har tre dusjer og tre vasker, og det er egentlig perfekt, vi er jo ikke så mange jenter. Alle kan ha toalettsakene og håndklærne sine hengende.

Hun har også fått et nytt forhold til innholdet i toalettvesken sin.

- Man har bare med akkurat det man trenger, og er fokusert på hvor mye mye man bruker av gangen. Det skal jo vare hele veien. Det samme gjelder mat, vi må ha nok til alle.

På lag

Uttrykke å dra i samme retning er blitt veldig konkret for Sonia. Når seilene skal til værs må hele vaktlaget ta tak i tauet, den ene bak den andre, og dra sammen, i takt.

- Vi får oppleve mye sammen som kull. Mye mestring, som for eksempel å til værs i riggen. Vi kjenner på mye fellesskap.

De små øyeblikkene

Det er ikke bare de tøffe takene som binder kadettene sammen. Det gjør også det å dele fine opplevelser.

- Små øyeblikk der man blir utrolig lykkelig. I går var jeg oppe i riggen under stjernehimmelen. Vi satt på en av de høyeste salingene og så på stjernene sammen. Jeg er utrolig fornøyd med å være her om bord med de andre, sier Sonia.

Under kan du se Sonia fortelle historien sin: