Ny kaptein om bord

De to faste kapteinene på Statsraad Lehmkuhl bytter på å ha kommandoen. I Palau gikk Marcus Seidl fra borde, og Jens Joachim Hiorth skulle overta. Men Jens måtte pent holde seg hjemme.

- Han fikk dessverre korona, den jokeren som så mye har handlet om i det siste, så han fikk ikke lov til å reise fra Norge. Men så kjenner vi jo hverandre i denne bransjen, så de ringe og lurte på om jeg kunne overta. Og det var jo flaks at jeg hadde tid til det, forteller Sune Blinkenberg, som er kaptein på turen nordover mot Yokohama. Statsraad Lehmkuhls første besøk i Japan.

Styrmann

Den trivelige dansken har seilt med norske seilskuter siden 2005, og var styrmann på Statsraaden i 2008 og 2009. Han var med å vinne "Boston Teapot" første gang, trofeet som går til den seilskuten som tilbakelegger lengst distanse på fem dager og fire timer.

- Det å få lov til å komme tilbake og seile som en del av teamet, og merke hvordan hun bare dundrer av sted som et tog nesten, når hun får litt vind, er helt fantastisk, smiler Blinkenberg.

Blinkenberg har utdannelse både inne ledelse og administrasjon, og som navigatør og skipsfører. I ti år var han kaptein på fullriggeren Sørlandet samtidig som han hadde ansvar for driften. De siste årene har han vært sjef for den danske fagforeningen Lederne Søfart, en jobb han hadde frem til april. I vår hadde han med seg seilerentusiaster over Atlanteren i den klassiske skonnerten S/Y Mistral. Og nå er han altså på havet igjen.

Hvorfor takket du ja da du fikk telefonen fra Statsraaden?

- Litt fordi jeg elsker å seile disse skutene, og så har jeg jo fulgt med på One Ocean Expedition siden det startet, og synes det er kult. Det å seile er jo fantastisk i seg selv, men det å gjøre det med et formål, å seile med mening, det er jo prikken over i-en. Så jeg synes det er fantastisk å få mulighet til å være en del av det, svarer han.

- Alle vi sjøfolk ser jo at ting har endret seg i den tiden vi har seilt. Det er mye mer plast i havet, vi fanger ikke lenger fisk der hvor vi fanget fisk tidligere. Og når vi besøker øyene her nede i Stillehavet, og også i Atlanteren, så forteller folk der også at forholdene endrer seg. Jeg synes det er bekymringsfullt at vi i så mange år har brukt jordkloden som et søppelspann. At det nå gjøres forskning som setter fokus på dette, og dokumenterer det vi ser, det synes jeg er viktig, riktig og relevant, fortsetter han.

Tyfon

Seilasen nordover til Yokohama tar 16 dager, om alt går bra. Det lurer en tropisk syklon, en tyfon, sørøst for Japan.

- Men vi kommer jo fra riktig retning, så vi kan legge oss bak den. Men det blir en spennende seilas, sier han.

De neste dagene er det varslet lite vind, Statsraaden kunne først heise seil og slå av motoren søndag morgen.

Eventyrlysten

- Jeg er en eventyrlysten kaptein, og elsker å leke, så må vi jo gjøre noe morro ut av dette også Dersom det er mulighet for det så tar vi badestopp, og så skal vi sette ut tre forskningsbøyer og hente opp vannprøver tre-fire ganger på veien, forteller Blinkenberg.

Etter at tyfonen har passert venter det mer vind. Det gleder han seg til.

- Jeg liker meg best når jeg først lager en plan for seilingen sammen med mannskapet, og vi ser at planen lykkes. Øyeblikket når vi seiler slik vi har tenkt, bruser av sted med fulle seil og hvitt skum for baugen, og både mannskap og toktmannskap går rundt med et smil på leppene fordi alt bare er fantastisk. Da synes jeg det er virkelig gøy