Over Atlanteren, igjen

Atlanterhavet er enormt, det dekker 20% av kloden vår, og strekker seg helt fra Grønland i nord og nesten til Antarktis i sør. I vest ligger Nord- og Sør-Amerika, i øst Europa og Afrika.

Under One Ocean Expedition har Statsraad Lehmkuhl så langt krysset Atlanterhavet tre ganger. Først fra Kanariøyene til Karibien, så fra Newport til Azorene, så fra Azorene til Brasil.

Nå er skipet i ferd med kyssing nummer fire, fra Cape Town helt sør i Afrika til Natal lengst øst i Brasil. Dette er en lang etappe, 6320 kilometer, minst. Et seilskip kan ikke regne med å seile i en rett linje, vinden avgjør. Overfarten er beregnet å ta 29 døgn, og så langt går alt etter planen.

Helt rundt

Den 25. januar skrev kaptein Marcus Seidl dette i dagsrapporten sin:

– I løpet av kvelden kommer vi til å krysse lengdegraden vi begynte på da vi startet ekspedisjon fra Arendal den 20. august 2021. Vi vil dermed for alle praktiske formål ha seilt jorden rundt, noe vi mener er verdt å nevne.

Vi har sjekket i loggen, passeringen av 8,77 grader øst skjedde 25. januar klokken 20.27 norsk tid.

St. Helena

Fra nord til sør i Atlanteren løper det en undersjøisk fjellkjede, Den midtatlantiske ryggen. Ryggen rager 800 meter over havbunnen, men er egentlig en sprekk. Det er her de tektoniske platene som ligger under Nord- og Sør-Amerika, og Europa og Afrika, møtes.

Det er 200 millioner år siden det som var et eneste stort kontinent, Pangaea, sprakk i flere deler som begynte å gli fra hverandre, men fortsatt er det lett å se at Sør-Amerika og Afrika passer sammen som to biter i et puslespill.

Sprekken utvider seg stadig med et par centimeter i året, og ut av den strømmer det vulkansk materiale som blir til ny havbunn.

Større utbrudd kan nå helt opp til overflaten, og danne nye øyer. Island er blitt til på denne måten, det samme er Azorene, Bermuda, og St. Helena, som Statsraad Lehmkuhl spontant bestemte seg for å seile innom i begynnelsen av februar.

Rir på havstrømmer og passatvind

Nord og sør for ekvator går det to havstrømmer, begge fra øst mot vest. I nord er strømmen en del av en enorm virvel som roterer med klokken, og dekker hele Nord-Atlanteren. Sør for ekvator finnes det en tilsvarende virvel, som roterer mot klokken.

Under er en sanntidsmodell av havstrømmene i Sør-Atlanteren. Jo varmere farge, jo raskere går strømmen. Bevelgelsene viser retningen på strømmene. Kart: Earth Nullschool.

Benguela-strømmen er en del av virvelen i Sør-Atlanteren. Strømmen blir til utenfor kysten av Sør-Afrika, der Nansensenteret og ESA studerte havstrømmene da de var om bord på Statsraaden i januar 2023.

På vei nordvestover i Sør-Atlanteren får Statsraaden hjelp både av virvelen, og av passatvinden.

– Den fine vinden vi fikk i går ettermiddag har vedvart og ser også ut til å følge med oss i noen dager fremover, før vi etter hvert plukker opp den noe svakere sørøstlige passatvinden lenger nord, skrev kaptein Marcus Seidl i loggen sin 24. januar, da skipet var utenfor kysten av Sør-Afrika, og inne i Benguela strømmen.

Tre dager etter var kapteinen fortsatt fornøyd:

– Utsiden av et høytrykksområde fortsetter å kaste av seg en stabil og fin sørøstlig bris, og med røylene (de øverste råseilene) i topp seiler vi fint nordvestover, med godt og vel snittfarten som skal til for å holde tidsskjemaet, skrev han.

Under er en sanntidsmodell av vind og nedbør i Sør-Atlanteren. Fargene viser mengden nedbør. Bevelgelsene viser hastigheten og retningen på vinden. Kart: Earth Nullschool.

Statsraaden får vinden fra sørøst og inn akter, perfekt for et seilskip. Solvarmen ved ekvator får luften til å stige opp over ekvator. Luften som stiger må erstattes, så det blåser hele tiden inn ny luft fra nord og sør.

Siden jorden roterer vris vindretningen litt mot øst, og det er dette som er passatvinden Statsraaden nå rir på. I følge værprognosene skal vinden holde hele veien til Natal.

Varmt og fuktig

Om bord har de allerede merket at klimaet langsomt endrer seg.

– Nå som vi beveger oss fra det subtropiske og nordover inn i det tropiske beltet, har vi etter hvert fått mer bygeaktivitet, fuktigere luft og noe høyere temperaturer, skrev Seidl 4. februar.

Luften som stiger opp over ekvator tar med seg mye vanndamp. Når den når høyt nok opp, kjøles luften ned, vanndampen går over til vanndråper, og det danner seg skyer og regn. Så finn frem regntøyet kadetter.

Nummer fem

Statsraad Lehmkuhl ankommer Natal 17. februar. Den 20. februar går ferden nordover til Puerto Rico, og den 16. mars tar skipet fatt på Atlanterhavskryssing nummer fem. Denne etappen går til Lerwick på Shetland, der skipet er planlagt å ankomme 10. april.

Lerwick sto ikke på den opprinnelige seilingsplanen, men for å være sikre på at Statsraaden skinner når skipet seiler inn på Vågen i Bergen 15. april blir det altså et kort stopp på Shetland. Tre uker i Nord-Atlanteren tidlig på våren kan være tøft både for rigg og skrog.