Inn i det Karibiske hav under fulle seil

Statsraad Lehmkuhl seilte gjennom Anguilla-kanalen og inn i det Karibiske hav 27. oktober. Dagen før kunne utkikken om bord melde land i sikte for første gang, tre uker etter at skipet forlot Las Palmas, på den andre siden av Atlanteren.

Vestindia

De første seilskutene som gjorde denne turen var de tre små skipene til Kristoffer Columbus i 1492. Også de startet seilasen over havet fra Kanariøyene, men nådde land litt lenger nord enn Statsraaden, på Bahamas.

Kolumbus var overbevist om at han hadde nådd målet sitt, å finne sjøveien til India, og kalte øyene som strekker seg fra Florida til Venezuela for Vestindia. Vestindia var i vanlig bruk helt inn på 60-tallet, altså flere hundre år etter at verden visste at India lå et helt kontinent og enda et par hav lenger vest.

Nå bruker vi Karibia om øyrekken, og det Karibiske hav om havområdet innenfor øyene, og sør for Yucatan-halvøyen som stikker ut fra Mellom-Amerika.

God tid

Passatvinden gjorde jobben sin godt denne gangen, og seilasen over Atlanteren gikk raskere enn planlagt. Så Statsraaden bruker noen dager ekstra i sjøen før skipet går til kai i Willemstad på Curaçao 4. november.

Statsraad Lehmkuhl er et skoleskip, og kaptein Seidl la en plan sammen med folk i skoleskips-organisasjonen Caribbean Sail Training Association, CST.

– Det er alltid kjekt å se skipet under full seil, og hvis du kan seile forbi en karibisk øy samtidig, er det ikke mange ting som er bedre, forteller kaptein Seidl.

Smilte til fotografen

Så den 27. oktober heiste Statsraaden alle seil, og satte kursen gjennom kanalen mellom øyene St. Martin og Anguilla. Været var perfekt, i luften virret det sommerfugler og seilte måker, og fotografen fra CST var på plass. Statsraaden satte ut en lettbåt med enda en fotograf, og sendt opp en drone. Seidl var fornøyd.

– Å seile gjennom Anguilla-kanalen var en god mulighet til å ta gode bilder av den gamle damen vår, i fint vær med god vind, og land ikke langt unna, smilte han.

Kanalen oppleves smal når du skal manøvrere en seilskute gjennom, mellom småbåter og vannskutere. Smilet var litt stivere hos andrestyrmann Kamilla Steenvinkel, som sto til rors.

– Alt gikk som planlagt, men vi hadde ekstra tett kontakt med utkikken foran på bakken, fortalte hun etterpå.

Bading

Vel inne i Karibia-havet ble Statsraaden lagt bi: Seilene stilt slik at de tre mastene skyver i hver sin retning. Farten stopper opp, og skipet driver bare langsomt sidelengs.

Det må til når studentene skal fire ned instrumentene sine for å ta prøver av vannet dypt der nede. Denne gangen var det tid til en skikkelig bonus. Bading!

Alle som ville fikk hoppe ut i det 30 grader varme og deilige vannet. Ikke alle på en gang, ti og ti slik at utkikkene var sikre på at alle hadde det kjekt, og kom seg om bord igjen.

– Det var mye tryggere å svømme her enn på en hvilken som helst strand, og en slipper å få sand i badetøyet, smilte kaptein Seidl.