Vil haike med tyfonen

Tropiske sykloner er de heftigste uværene på kloden. Vinden kan komme opp i en fart på over 300 kilometer i timen, tre ganger mer enn det som skal til for at det blåser orkan. I Stillehavet kalles disse uværene tyfoner.

Hinnamnor

For noen dager siden fant kaptein Blinkenberg ut at en tyfon har satt kurs mot Japan, der Statsraaden også er på vei.

- Den heter Hinnamnor, og ligger mellom oss og Japan nå. Den var i kategori 5 i morges, men ble tatt ned til kategori 4 i ettermiddag.

Siden de kraftigste syklonene sprenger den normale vindskalaen med god margin, er det laget en egen skala for dem, Saffir-Simpson. Den deler uværene inn i fem kategorier, basert på middelvinden i ett minutt.

- Akkurat nå blåser det 130 knop vind der tyfonen er sterkest, 240 kilometer i timen altså, og det er for mye for oss. Men vi ligger heldigvis langt unna, beroliger Blinkenberg.

Snedig plan

Akkurat nå beveger Hinnamnor seg sørvestover. Prognosene viser at den kommer til å svinge nordover mot Japan, og det har fått Blinkenberg til å legge en snedig plan.

- Setter du et kryss midt i tyfonen og tegner en firkant omkring, så er vi nå i nederste høyre kvadrant. Og det er den beste for oss å ligge i siden Hinnamor går vestover. Det gjør at vi kan stikke øst eller sør for den om vi vil. Men ser du på kartet på nettsiden vår, så seiler vi opp mot den nå, fordi den suger all vinden til seg. Planen min er at vi skal komme oss nærmere sånn at vi fortsatt har vind å seile på, men ikke for tett på, forklarer Blinkenberg ivrig.

- Vi skal holde oss i den her nedre høyre kvadranten, og så bare følge den opp langs Japan dersom varslene slår til. Og når den på et tidspunkt går i oppløsning, så setter vi kursen inn mot Yokohama.

Satellittsystemene om bord som gir skipet værmelding fra de maritime værvarslingsinstituttene hver sjette time, og i tillegg laster de ned værmodeller som gjør at navigatøren kan se hvilken vindstyrke og vindretning de kan regne med å få langs den planlagte ruten.

- Vi tar ingen sjanser, og har en helt ideell plassering. Vi har gode varsler, ligger i sikker avstand, og får den vinden vi trenger. Uten tyfonen ville vi nok ikke kommet oss til Yokohama tidsnok uten å bruke motoren. Nå har vi god tid og vi sparer masse drivstoff og CO2 utslipp, så for oss er tyfonen bare et pluss, sier Blinkenberg.

Ikke første gang

Blinkenberg har åpenbart ikke lyst på nærkontakt med Hinnamor. Har du vært ute for tropiske sykloner tidligere?

- Det har jeg, dessverre må jeg nesten si. Jeg var jo kaptein på fullriggeren Sørlandet, og i 2016 lå vi i Hong Kong der vi seilte med elevene våre. De var hjemme på ferie, og vi lå bare å ventet på at de skulle komme tilbake. Og da kom det en tyfon sørfra og opp til Hong Kong. Motsatt i forhold til nå, den gangen lå vi nord for tyfonen som var på vei nordover. For det første var det en litt uheldig plass å være, og så var det også vanskelig å vite hvor vi skulle seile. Nå har vi hele Stillehavet sør for oss, men da vi lå i Hong Kong var det ikke noe sted å seile til, forteller Blinkenberg.

- Det var en veldig ubehagelig opplevelse. Vi hadde flaks, tyfonen endret litt kurs i siste liten, så vi fikk ikke mer enn 90 knop vind, sånn 170 kilometer i timen. Vi fikk ingen skader, ingen ting gikk i stykker, så vi kom igjennom det. Men tyfoner er jo et av de kraftigste værfenomener vi har.

Roterer

Syklonene dannes ved at varm fuktig luft over havet begynner å stige opp.

Temperaturen avtar oppover i høyden, og den fuktige luften klarer til slutt ikke å holde på fuktigheten. Det dannes regndråper. I denne prosessen frigis det varme, som får luften til å fortsetter å stige.

Luftmassene begynner samtidig å rotere rundt sentrum av systemet, det er derfor disse uværene kalles «sykloner».

Noen ganger danner det seg et «øye» i senter av lavtrykket. I toppen av det trekkes den inn kald tørr luft fra høyt oppe i atmosfæren. Luften synker ned, og rydder bort skyene, og i en perfekt syklon er øyet helt skyfritt. Fra sidene suges det inn ny fuktig luft. Den stiger opp, kondenserer til regn, og frigir mer energi.

Det er beregnet at det skapes 200 ganger mer energi i en tropisk storm enn i alle elektrisitetsverkene på kloden til sammen.

Må ha varmt hav

Tropiske sykloner oppstår bare når havtemperaturen er over 26,5 grader ned til minst 50 meter. Samtidig er de er avhengig av at jordrotasjonen får vinden til å blåse inn mot senteret av lavtrykket.

Det gjør at de aller fleste dannes mellom 10 og 30 grader nord og sør for ekvator. Rett over ekvator kommer ikke rotasjonen i gang.

Godt forberedt

Meteorologene klarer ikke å beregne banen til de tropiske syklonene helt eksakt, så Blinkenberg har også en plan B.

- De første dagene nå har vi brukt mye tid med å drille det nye mannskapet i å berge seil og sette seil. Så om tyfonen helt uventet skulle endre retning og komme mot oss, sånn at vi må skifte kurs fort og mange ganger, så har vi trent mannskapet i å klare å gjøre det raskt. Skal vi klare å komme oss vekk fra en tyfon, så blir det under seil, vi er ikke like raske for motor som for seil, forteller han.