På bare stumpene

Uttrykket "på bare stumpene" er hentet fra et spesielt seil, stump. Dette er et lite seil nest nederst på formasten og på stormasten til Statsraad Lehmkuhl. De to stumpene fanger ikke mye vind, men er så små og henger så lavt nede at de tåler at det blåser kraftig.

- Stumpene og stagseilene er alltid er de første seil som settes og de siste som berges. Om ikke det blir så mye fart av disse, så gir de i alle fall stabiliserende effekt og demper slingringen i dønningene, skrev kaptein Marcus Seidl i loggen sin 17. oktober 2022.

"Nå går det på bare stumpene" betyr altså at det blåser så mye at alle de andre seilene er pakket sammen, eller berget som det heter om bord. "Å redde stumpene" er noe mannskapet gjør når det blåser så mye at også stumpene må berges.

Å klare brasene

Språket vårt har mang uttrykk fra seilskutetiden. "De klarte brasene", altså de fikk til noe vanskelig, betyr egentlig at mannskapet har klart å vri et seil slik at det fanger vinden bedre.

Brasen er tauet som er festet til bommen, tverrstokken, som seilet henger på, og å dra i brasen er en tung jobb på en seilskute.

Slingring

Stagseilene, som Seidl også nevner, henger på stagene, wirene, som holder mastene på plass. De henger altså mellom mastene, på langs av skipet, og bremser derfor rullingen fra side til side; at skipet slingrer.

Når seilene skal settes, må først noen klatre opp i riggen og løsne tauene som holder dem sammen inntil bommen. Så slippes seilene ut, og brases i riktig vinkel. Det er viktig at alle tau løper fritt når dette gjøres.

En stram krøll på et vridd tau er nok til at det setter seg fast i en blokk. Du oppdager ofte ikke problemet før det er for sent, skikkelig irriterende altså. Krøllen har fått sitt eget navn, og kalles for en "engelskmann".

Tauene kveiles derfor ut på dekk først, for å unngå at floker, knuter og engelskmenn trekkes opp i blokkene og låser dem.

En spansk en

En blokk er et trestykket med ett eller flere hjul i. Når tau løper gjennom to slike blokker, det vi kaller en talje, får vi en kraftutveksling som gjør det lettere å stramme skikkelig til.

Den aller enkleste måten å stramme opp et tau på har gitt oss uttrykket "å ta en spansk en", altså å gjøre noe litt vel enkelt. En spansk talje er enkelt og greit en stokk med en tverrpinne, som tauet vikles på til det er stramt.

Underlik og enker

Det er også festet tau til hjørnene og kantene på seilene, eller fallbarmene, underlik og sidelik som det heter om bord. Disse tauene kalles skjøter, og mellom dem og seilet er det også ofte en blokk.

Blokkene er tunge, og kan fort slenge rundt dersom seilene begynner å blafre. Disse blokkene ble kalt enke-maker, og det er strengt forbudt å bevege seg under seil og skjøter når de settes eller berges.

Naglebenk

Når seilene er satt må tauene som holder dem på plass festes. Det gjøres aldri med knuter.

Tauene må kunne løsnes igjen lynraskt, og knuter kan dra seg skikkelig til. Så tauene legges i kryss rundt nagler, trepinner, som står nedi hull i det som kalles enn naglebenk langs rekken, eller en skostall rundt masten.

Skippertak

Vanligvis nøyer kaptein Seidl seg med å gi ordre, det er mannskapet som "drar i samme retning" for å få seilene opp. Men noen få ganger er det nødvendig med "alle mann på dekk", og at kapteinen går inn i rekken, "tar i et tak", og er med å hale i tauet.

Det er herfra uttrykket "skippertak" kommer; krafttaket du gjør en sjelden gang, og bare når det er helt nødvendig.