Seiler gjennom Sargassohavet
Seiler gjennom Sargassohavet
Nei, det er ikke øyer, men klaser av tang.
I begynnelsen av mars 2023 dukket det opp klaser av tang på sjøen. Bildet øverst tok kaptein Seidl 1. mars, og dagen etter skrev han dette i loggen sin.
- Flakene har økt i omfang nå og kan til forveksling ligne på små øyer.
Skipet er på vei inn i Sargassohavet, som har fått navnet sitt fra nettopp denne flytende tangen, Sargassum. Sargassohavet er en eneste stor virvel, avgrenset av Golfstrømmen i vest, Den nordatlantiske strøm i nord, Kanaristrømmen i øst og Den atlantiske ekvatorialstrømmen i sør.
Virvelen roterer rundt med klokken, og liten utskifting av vann gjør at Sargassohavet er varmere, saltere og mer næringsfattig enn vannet i Atlanterhavet ellers. Det gir perfekte forhold for tangen.
Drivtang
Sargassum ligner på tangen som vokser langs kysten her hos oss, men denne arten brunalge sitter ikke fast slik blæretang og grisetang gjør. De meterlange grenene fulle av flyteblærer, driver bare rundt, og samler seg altså i store klaser. Rives en gren i to, vokse det to delene videre, og det er slik denne arten formerer seg.
Tang som driver i land har med seg næringsstoffer, og er viktig for økosystemene på øyene ute i det ellers næringsfattige havet.
Mengden tang varierer, og siden 2011 har det med to-tre års mellomrom drevet i land så store mengder at det er blitt et problem. Nå tangen råtner forbrukes det oksygen samtidig som det utvikles giftige gasser, noe som dreper fisk og gjør livet vanskelig for folk langs kysten.
Årsaken til disse oppblomstringene er ikke kjent i detalj, men forskerne antar at den skyldes at det er mer næringssalter i Amazonas-elven og i vannet i Mexico Gulfen enn før, sammen med at det strømmer mer næringsrikt vann opp fra dypet utenfor Vest-Afrika.
Den store virvelen samler ikke bare tang, Sargassohavet er et av havområdene der det flyter rundt mest plast.
Europeisk ål
Den europeiske ålen, som også finnes i hele Norge, starter livet i Sargassohavet. Etter at eggene er klekket driver larvene med strømmen mot kysten fra helt nord i Afrika til Island og Finnmark i Nord.
Der vandrer ålen opp i elver og innsjøer. Etter 10-15 år er ålen blitt fra en halv til halvannen meter lange, hunnene størst. Når ålen er blitt gytemoden, noe som kan ta 20 år, svømmer de tilbake til havet, og legger ut på den lange turen tilbake til Sargassohavet, der den gyter.
Ålen er en sterkt truet art, og på rødlisten.