Statsraaden er på stevnemøte med La Niña
Statsraaden er på stevnemøte med La Niña
Den 22. mai fikk studentene på Statsraaden endelig ta seg et bad fra skutesiden, midt ute i Stillehavet. Vannet holdt 25 grader. Godt og varmt altså, men likevel flere grader kaldere enn normalt. Fenomenet La Niña er årsaken.
Kloden vår har mange sykluser. Natt og dag, og årstidene, kjenner alle, men det finnes flere - både i det varme indre av jorden vår, i havet og i atmosfæren.
Akkurat nå, midt ute i Stillehavet, seiler Statsraaden omgitt av et fenomen som kalles La Niña, den lille jenten på spansk. Hun er søsteren til El Niño, den lille gutten. Søskenparet er de to fasene til en syklus som kalles ENSO.
El Niño er varm og La Niña kald.
La Niña
Det siste halve året har vannet i overflaten øst i Stillehavet vært 3-4-5 grader kaldere enn normalt. Årsaken er at passatvinden, som blåser fra øst mot vest, er uvanlig sterk og skyver vannet i overflaten vestover mot Indonesia.
Vannet må erstattes, og det skjer ved at ekstra mye vann trekkes opp fra dypet utenfor kysten av Sør-Amerika. Dette vannet er kaldt, og på kartet under ser vi hvordan det brer seg vestover som et blått belte.
Temperaturen i sjøen påvirker atmosfæren over. Det varme vannet som samles opp vest i Stillehavet varmer opp luften over. Det skal lite til før lommer av varm luft begynner å stige oppover, som en varmluftsballong. Varm luft kan holde på mye vanndamp, og den tar luften med seg oppover.
Høyt der oppe synker temperaturen, luften kjøles ned, og klarer ikke å holde på vanndampen lenger. Det dannes skyer, og begynner å regne. La Niña fører derfor til mer nedbør enn normalt over Indonesia, Filippinene og Malaysia. Også Australia og den sørlige delen av Afrika får mer nedbør enn normalt.
Men fenomenet endre været også lenger unna. Nord-øst i Afrika gjør La Niña det tørt, og det blir tørrere enn normalt også vest i Sør-Amerika. Brasil lenger nord får det våtere. Også Canada og den nordlige delen av USA får mer nedbør enn normalt, spesielt om vinteren. Sør i USA blir det tørrere.
Effekten av La Niña er så kraftig, og påvirker så store områder, at årene fenomenet oppstår normalt har vært de kjøligste når vi ser på temperaturen for hele kloden under ett.
La Niña varer bare noen måneder, før temperaturen i havet normaliserer seg igjen.
El Niño
El Niño er den andre fasen i ENSO-syklusen, og er på mange måter det motsatte av La Niña. Fenomenet oppstår når passatvinden er uvanlig svak, eller til og med snur og blåser mot øst i stedet for mot vest.
Det gjør at overflatevannet blir liggende i ro, det strømmer ikke lenger opp vann fra dypet utenfor Chile, og Stillehavet blir varmere og varmere.
Bunnvannet er rikt på næring, og uten nye tilførsel fra dypet blir overflatevannet ikke bare varmere, men også mer og mer næringsfattig. Det vanligvis så rike fisket utenfor Chile kan bryte helt sammen i El Niño-år, og fugl, sjøløver, sel og hval sliter med å finne nok mat.
Dersom den fuktige og varme El Niño-vinden blåses inn mot Andesfjellene løftes den opp av fjellene og kjøles ned. Det gjør at det kan falle enorme mengder nedbør i ørkenområdene i Chile, Peru og Ecuador, med flom og jordskred som resultat.
På vestsiden av Stillehavet gjør El Niño luften tørrere, og monsunregnet som jordbruket i Sørøst-Asia er så avhengig av kan svikte.
El Niño-årene har vært de varmeste årene vi har registrert på kloden vår, men som figuren over viser gjør den globale oppvarmingen at selv La Niña-år nå er varmere enn det El Niño-årene var for bare 20 år siden.