Fiji

Republikken Fiji består av 332 øyer, 2000 kilometer nord for New Zealand. Det bor folk på 110 av øyene, 880.000 totalt. De aller fleste bor på de to største øyene Vanua Levu og på Viti Levu, der hovedstaden Suva ligger.

Øyene er vulkanske, med topper over 1000 meter, omgitt av korallrev. Det vokser tett skog også på de høyeste toppene, og det meste av bebyggelsen ligger langs kystene. Men store områder er dyrket opp, og eksport av sukker og fiskeri er viktige næringer i tillegg til turismen.

Populært stopp

Øyene ble befolket av folk fra Sørøst-Asia rundt 3500 år før vår tidsregning. De første europeerne kom hit i 1643, da hollenderen Abel Tasman var på oppdagelsesreise. Den første som tegnet øyene inn på verdenskartet var William Bligh i 1789, da han var på vei vestover etter mytteriet på Bounty.

Øyene ble etter hvert et populært stopp for hvalskuter og handelsskip, som bunkret nye forsyninger og vann. Tidlig på 1800-tallet ble det etablert europeiske handelsstasjoner på øyene, byen Levuka på Ovalu ble anlagt, og det kom europeiske misjonærer til øyene.

Krig og uro

En av de lokale høvdingene likte den europeiske innflytelsen dårlig, og klare å kaste misjonærene ut fra Levuka i noen år, før omvendte øyboere tok makten tilbake med hjelp fra et britisk krigsskip.

Etter flere år med krig og uro hadde europeere, australiere og amerikanere kontroll, og i 1871 ble kongeriket Fiji etablert, med en lokal høvding som monark. Det ble ryddet skog og anlagt bomullsplantasjer, og mye av den gamle kulturen forsvant. Uroen mellom de lokale og innflytterne fortsatte gjennom hele 1800-tallet. Øyboere ble tatt som slaver og sendt vekk, landsbyer ble brent og mange drept eller tatt til fange.

I 1874 tok gjorde Storbritannia Fiji til en britisk koloni.

I 1875 brøt det ut en meslingepidemi på øyene, og over 40.000 døde, en tredjedel av innbyggerne. Britene hentet folk fra India for å arbeide på plantasjene. De fleste kom på femårskontrakter, men svært mange slo seg ned på øyene for godt, og fikk stor politisk innflytelse.

Drivkraft

Fiji ble uavhengig av Storbritannia i 1970. I 1987 tok militæret over makten i et kupp, men den begrunnelse at den indiske ættede delen av befolkningen hadde fått for stor makt. Etter nok et kupp valgte mange av inderne å reise fra øyene. Melanesiere er nå i flertall. Den politisk uroen fortsatt med flere kupp, det siste i 2006.

Landet har nå demokratiske valg, er blitt et økonomisk senter i denne delen av Stillehavet, og er en viktig drivkraft i å få løftet klima på den politiske dagsorden.

Tropisk

Klimaet på Fiji er tropisk, med små variasjoner gjennom året. Det er varmest og våtest fra november til april.

Normal maksimumstemperatur i juni: 27,7 ℃
Normal nedbør i juni: 163 mm

Neste havnt: Tonga
Forrige havn: Rarotonga, Cook Islands