Kamilla holder folk i ørene

– Hej hej, kom lige ind, lyder den danske, blide røsten til Kamilla Tine Steenvinkel.

33-åringen er styrmann på Statsraad Lehmkuhl, og holder til i det som kalles bestikk, et lavt dekkshus på halvdekket akter på skipet. Her har hun god utsikt utover sjøen.

Planlegger ruten

På en stor skjerm forteller kartet henne hvor skipet er og hvilken kurs det styrer, og små symboler forteller hvilke andre skip som er i nærheten. Under en glassplate ligger også papirkart for hele etappen, skipet kan jo miste strømmen eller kontakten med satelittene som gir posisjonen.

Som styrmann har Steenvinkel ansvar for å planlegge ruten frem mot neste havn, og gjøre endringer underveis. Hun har jobbet om bord på Statsraaden i ett år.

– På Lehmkuhl trives jeg ekstra godt, fordi det kommer nytt toktmannskap hele tiden, sier hun.

Det banker på døra til bestikk.

– Da kan jeg melde om ingen brann på skipet.

Hun løfter hodet med de lyse krøllene. og møter blikket til den blide brannvakten i døråpningen.

– Den er god, sier hun med tommelen i været.

Det kommer stadig nye folk innom bestikk for å oppdatere henne om hvordan det går med alt de holder på med rundt om på skipet. Vedlikehold med sveising og sliping, justering av seil, eller entring av riggen. Som styrmann må man ha kontroll på alt som skjer til enhver tid.

Bærekraftsoffiser

I tillegg til de oppgavene styrmenn vanligvis har, er Steenvinkel bærekraftsoffiser om bord.

Hun passer på at mannskap og medseilere er bevisst på ressursbruken. At ingen ting som kan repareres kastes, at ingen brukbare matrester går til spille, at søppelet sorteres riktig, og at alt på skipet vedlikeholdes slik at det varer lenger. Og noen smarte triks, som hvordan en ødelagt fender kan brukes som rottestopper, og å sy verktøyposer av gammel seilduk.

– Jeg har innsett at bærekraft handler om mye mer enn bare klima og miljø, sier hun og peker på skjermen hun sitter og fører inn data på.

Steenvinkel har ansvar for rapportere inn til klimaregnskapet, som føres av samarbeidspartner i One Ocean Expedition, PwC. Mye av informasjonen i regnskapet registreres automatisk, men det er Steenvinkel som legge inn hvor mye ferskvann skipet bruker, hvor mye avfall som produseres, hvor flyreisene til mannskapet går til og fra, og kanskje litt overraskende, hvor mange ulykker som skjer ombord.

– Bærekraft handler også om å gi videre vår kunnskap og tilrettelegge for at de som kommer etter oss lærer av våre feil, forteller Steenvinkel.

Halvparten

På nettsiden til One Ocean Expedition kan alle se klimaregnskapet, som oppdateres fortløpende. Særlig to ting peker seg ut.

– På Statsraad Lehmkuhl genererer hver person under halvparten så mye søppel som en vanlig nordmann gjør på land, forteller Steenvinkel, og peker på søylene på nettsiden.

I Norge produserer hver person i snitt 1,3 kilo søppel hver eneste dag. Ombord på Statsraad Lehmkuhl bare 0,62 kilo i gjennomsnitt for alle etappene

– Vi kjøpe inn i stort volum fremfor i mange småpakker. Dette sparer selvsagt emballasje, forklarer Steenvinkel.

Vannforbruket er bare det halve i forhold til på land, rundt 94 liter daglig per person, i forhold til 175 liter hjemme i Norge.

Ikke så rart kanskje, med bare tre damedusjer på deling. Men skipet har en begrenset mengde med ferskvann, og når 150 mennesker skal dele på dråpene må hver og en være bevisst på hvor mye man bruker.

– Det er ikke mulig å ta timelange dusjer for alle sammen, sier hun.

Det er kanskje ikke nødvendig heller? Steenvinkel håper medseilerne tar med seg noen av vanene de har lagt seg til om bord tilbake til hverdagen.

– Det skal ikke mye til for å få ned mengden avfall og bruke mindre vann også på land.